Søk
  • Lars Ranes

Mikrosirkulasjon og Bemer-terapi

Mange års forskning på effekten av pulserende magnetfelt (PEMF) på blodets mikrosirkulasjon har resultert i Bemer-terapi, også kalt fysikalsk vaskulær terapi. Det benyttes på tusenvis av klinikker i Europa, og til egenbehandling. Hvorfor er mikrosirkulasjon viktig, og hvordan bidrar Bemer-terapi til å øke den, er temaet du kan lese om her.

Uten blod – ikke noe liv

Blod har en dyp rød symbolsk betydning for livet og livskraften. I den Kristne nattverden gir det forsoning for synd og nytt liv når man drikker «Jesus blod». I folklore, myter og eventyrenes skrekk og gru er det friskt blod som bringer nytt liv i ellers udødelige vampyrer.

Når lungene ånder, ånder også cellene våre. Det kan de takke blodet for. Det frakter oksygen fra uteluften til kroppens innemiljø. Medisinen har vært mest opptatt av de store blodårenes helse, og akutte tiltak når de tilstoppes. Det har vært mindre fokus på de minste årene, de som utgjør mikrosirkulasjonen. Svekkelse av mikrosirkulasjonen fører ikke til akutt sykdom. Derimot undergraver det langsomt og sikkert transporten av næring og oksygen til cellene våre, og avfallshåndteringen. Det blir det sykdom og aldring av.

Blod har en dyp rød symbolsk betydning for liv og død.

Små årer, store problemer

Artikkelen Small Blood Vessels: Big Health Problems, ble publisert i tidsskriftet til den amerikanske hjerteforeningen i 2016 [1]. Den omhandler en workshop i regi av landets nasjonale helseinstitutt (NHI). Fagfolk fra ulike medisinske disipliner kom sammen for å snakke om det som er felles for alle som jobber med organer og vev: alle celler er avhengig av en velfungerende blodforsyning. I artikkelen kan man lese: Små blodårer bidrar til fundamentale fysiologiske prosesser og patologiske hendelser, men får ikke samme oppmerksomhet som makrovaskulær fysiologi og sykdom. Hovedårsaken er kompleksiteten og størrelsen på de små blodårene. Selv om et stort forskningsgap gjenstår å fylle, er det vel anerkjent at komplikasjoner i mikrosirkulasjonen bidrar til demens og diabetes, høyt blodtrykk, hjerteproblemer og ellers stor diversitet av sykdom og patologiske prosesser. Workshopen konkluderer med at mikrosirkulasjonen må få større fokus.

Makro- og mikrosirkulasjon

Sirkulasjonssystemet til blodet kan sammenligne med næringstilførselen i et tre. Den vannholdige næringen til bladene (sevjen) suges opp gjennom en tykk stamme som forgreiner seg i et stadig finere nettverk av mindre grener. Makrosirkulasjonen utgjør stammen og alle grenene. Mikrosirkulasjonen tar over der sevjen ankommer bladene og forgreiner seg til de enkelte cellene i bladet. Livets tre i vår egen kropp – blodsirkulasjonen – består av: en hovedpulsåre, flere hundre store og middels store arterier, en halv million arterioler og ti milliarder kapillærer [2].

Grunnstammen i makrosirkulasjon er hovedpulsåren aorta. Den har en diameter på omlag en centimeter og strekker seg fra hjertet og ned mot bekkenområdet. Den forgreiner seg til andre store arterier som er rike på elastiske fibre. De utvider seg og trekker seg sammen når blodvolumet øker og minker i takt med pulsen fra hjertet. Når arteriene trekker seg sammen (kontraherer), drives blodet videre i stadig finere forgreininger av sirkulasjonssystemet. Vi kan fortsatt kjenne hjertets puls i de elastiske arteriene i armleddet og ankelen.

Sirkulasjonssystemet til blodet (venstre bilde) kan med alle sine forgreininger sammenlignes med grenene i et tre (høyre bilde). Begge bringer næring frem til cellene – i vev og blader.

Middels store arterier, arterioler og kapillærer

De store arteriene forgreiner seg til middels store arterier som har et tykt lag av glatt muskulatur. På sitt smaleste er de kun noen få tidels millimeter i diameter. Hovedpulsåren og store og middels store arterier er høytrykks distribusjonsårer for blodet. De bringer blodet raskt og effektivt frem til organer og vev. Der tar de aller minste arteriene over: arteriolene. De er trange og har stor motstand mot blodflyten, og kalles derfor også for motstandsårer. Siste del av arteriolene er de terminale arteriolene. Det er starten på mikrosirkulasjonen som kan sammenlignes med stilken som leder næring til et blad, og de fine forgreningene i bladet.

Mikrosirkulasjonen kan sammenlignes med stilken som leder næring til et blad, og de stadig finere forgreningene i bladet.

Mikrosirkulasjonen

Arteriolene fører blodet inn i et finmasket nett av kapillærer, også kalt hårrørsårer. Kapillærene går over i de aller minste venene (venolene). De bringer blodet til den «andre siden» av blodomløpet: de store årene som fører oksygenfattig blod tilbake til hjerte og lunger. Kapillærene har bare en tynn overflate av endotel-celler - spesialkonstruert for å slippe oksygen og næring ut til cellene. Det er viktig at blodstrømmen opprettholder et visst minimum av trykk, slik at vann med oppløste salter filtreres ut til cellene. Mikrosirkulasjonen er selve målet for blodsirkulasjonen: å avlevere blodets livgivende substanser til den enkelte celle. Og bringe med seg avfall tilbake. 74% av blodsirkulasjonen vår går gjennom mikrosirkulasjonen, mens bare 11,5% av blodet går gjennom arteriene og 14,5 % går gjennom venene.

74% av blodsirkulasjonen vår går gjennom mikrosirkulasjonen, mens bare 11,5% av blodet går gjennom arteriene og 14,5 % går gjennom venene.

Kapillærene

I vev rikt på kapillærer, for eksempel fingertuppene, kan det på 1 kvadratmillimeter passere 2000 kapillærer. De er lett synlig under neglen hvor de bidrar til en frisk rødfarge. Når vi klemmer på neglen skvises blodet ut av kapillærnettet og det underliggende vevet blir hvitt. Hvis mikrosirkulasjonen er god gjenopptas raskt blodstrømmen i kapillærene når vi letter på trykket på neglen, og den gjenvinner sin friske røde farge. Hvis hvitfargen vedvarer lenge tyder det på dårlig sirkulasjon. Frostskader er et synlig eksempel på hvordan det skjøre og finmaskede nettet av blodårer som utgjør mikrosirkulasjonen lett kan skades. Vevet under neglen blir oksygenfattig og blå i fargen, og ved koldbrann mørkblått og dødt – da opphører all cellefunksjon.

Ikke ta mikrosirkulasjonen for gitt

Det er lett å anta at så lenge hjertet kan pumpe og slå – så lenge skuta kan gå - så renner blodet lett og friksjonsfritt, uten motstand, gjennom de mikroskopiske arteriolene, kapillærene og venolene. Hvis det var null motstand eller friksjon i mikroårene ville det være tilfelle. En tennisball som kastes ut fra et romskip vil fortsette med uforminsket hastighet gjennom universet i tusener av år, fordi det ikke er friksjon i det tomme rommet. I mikroårene er det mye friksjon. En halvering av blodårenes diameter øker motstanden 16 ganger. Fra hovedpulsåren til kapillærene reduseres diameteren 1000 ganger. Motstanden er formidabel når blodet når mikrosirkulasjonen.


Blodgjennomstrømmingen er ca 8000 liter i døgnet. Hvordan klarer den lille hjertemuskelen dette store oppdraget?






Blodomløpet går to ganger rundt jorden

Når vi legger alle kapillærene sammen etter hverandre utgjør de et kanalsystem på 97 000 km, og strekker seg 2,5 ganger rundt ekvator – fordelt på 10 milliarder individuelle kapillærer. Hjertet har ikke kraft til å pumpe blodvæske gjennom så mye rør. Tenk deg at du med en sykkelpumpe som eneste redskap skulle pumpe 5 liter vann hvert minutt gjennom et rør som strekker seg to ganger rundt jorden og er 10 ganger tynnere enn et hårstrå. Det går ikke. I tillegg skal røde og hvite blodceller passere. De røde blodcellene har en omkrets på 6 – 8 mikrometer, mens de minste kapillærene bare er 5 mikrometer (0,005 mm). Blodcellene må krølle seg sammen for å komme igjennom de trangeste karene. Ved mange sykdommer, og ved betennelser, klumper de seg også sammen. Da er senkningsreaksjonen høy, målt ved at blodlegemene synker fort. De er tunge fordi de ankommer i engros forpakning, i pengeruller [3]. Blodstrømmen må åpenbart ha andre drivkrefter enn hjertepumpen i mikroårene.

Venstre: De røde blodlegeme er større enn de minste kapillærene. Høyre: Ved mange sykdommer, og ved betennelser, klumper de seg lett sammen i «pengeruller».

Mikrosirkulasjonens eget pumpesystem

Det er flere mekanismer i spill for å øke blodflyten i mikroårene. Karbondioksid og laktat (syre) får årene til å utvide seg – vasodilasjon - slik at mer blod og oksygen kommer til. Cellene i åreveggen lager også egne substanser, som nitrogenmonoksid (NO) og endotelin, som får musklene til å slappe av og øker blodårenes åpning. Sentralt styres blodflyten i arteriolene av det autonome nervesystemet, og hormoner som adrenalin som øker blodtrykket. På enden av arteriolene er det strategisk utplassert ringformede muskler - prekapillære ringmuskler – like før blodet strømmer ut i kapillærene. Spenningen (tonusen) i disse regulerer mengden blod som slipper igjennom kapillærnettet. Musklene i åreveggen i arteriolene har sin egen rytme. De utvider seg og trekker seg sammen, rytmisk og med lav frekvens. Det forårsaker pumpebevegelser som er uavhengig av hjertets puls, åndedrettet og nerver. Årenes egenrytme kalles for vasomotion.

Venstre: På enden av arteriolene er det strategisk utplassert ringformede muskler. Sammen med annen glatt muskulatur i arteriolene regulerer de blodets volum og hastighet i kapillærnettet.

Vasomotion eller vasomosjon

Forstavelsen vaso betyr noe som har med blodårer og kar å gjøre. Engelskspråklige motion betyr bevegelse. Et norsk ord som benyttes som direkte oversettelse er vasomosjon. Mosjon er fra latin – movere – som betyr å sette i bevegelse. Vasomosjon utgjør en finstemt mosaikk av koordinert og samstemt bevegelse i mikrosirkulasjonens årer, som involverer endotelets celler i kapillærer og venoler, skriver forskerne [4]. Beregningsmodeller viser at vasomosjon kan endre oksygentilførselen med en faktor på 8, dvs hvis den går for full maskin så åttedobles mengden oksygen til cellene. De vasomotoriske mekanismene bidrar til å fordele blod etter behov. Mer til mage ved rest and digest og mer til hjerne og muskler ved fight and flight. God vasomotorisk rytme er 3 - 5 kontraksjoner i minuttet, avhengig av vevets fysiologiske behov til enhver tid. Nærmere normalen er 1 – 3 rytmiske pulser i minuttet.[5]

Funksjon eller dysfunksjon

I artikkelen Vasomotion – what is currently thought (4), kan man lese: Optimal kost og livsstil, og opprettholdelse av en effektiv metabolisme, er med å opprettholde god mikrosirkulasjon. Forskning på Sherpaer som jobber i ekstreme forhold på høye fjell med lite oksygen, viser at de på grunn av en godt utviklet vasomosjon lettere opprettholder oksygentrykket i blodårene i armer og ben når det minker i uteluften [6). Hos eldre eller personer med f.eks. diabetes og høyt blodtrykk, kan vasomosjon være redusert helt ned til 1 pumpeslag hvert tiende minutt (5). Svekket vasomosjon er ikke uvanlig ved tilstander som er forbundet med dårlig oksygentilførsel i vevet og dårlig drenering av metabolsk avfall. Begge kan knyttes til inflammasjon og vevsskader. (3)

Øverst: God vasomosjon tilsvarer 3 - 5 kontraksjoner i minuttet i mikroårene. Under: Hos eldre og syke kan vasomosjon være redusert helt ned til 1 pumpeslag per tiende minutt

Immun-soldatenes transportlinjer

God mikrosirkulasjon sørger ikke bare for at cellene får det de trenger av gasser, væske og fast stoffer fra blodet. Det gir også gode transportforhold for kroppens soldater – immuncellene. God mikrosirkulasjon fremmer transmigrasjon, som betyr at lymfocyttene fester seg til den indre overflaten i blodkarene og migrerer til cellene hvor slaget eller oppryddingsjobben står. Dårlig immunitet og svekket metabolisme kan knyttes til mange av dagens livsstilssykdommer. Det kan være sentralt i forståelsen av kreft. I det fagfellevurderte vitenskapelig tidsskriftet Acta Physiology, som utgis av Scandinavian Physiolog Society, oppsummerer artikkelforfatterne: «Svekket mikrovaskulær perfusjon (gjennomblødning) og drenasje av metabolsk avfall fører til underliggende problemer med inflammasjon og vevsskade som er knyttet til metabolsk, endokrin, nevrodegenerativ og revmatisk sykdom» 4. Dette er typisk i dagens sykdomsbilde. Terapi som styrker vasomosjon er derfor høyst aktuelt, både forebyggende og komplementært, for å svekke grunnlaget for kronisk og degenerativ sykdom.

Selv om de store blodårene har mange hvite immunceller (venstre) så kan de ved dårlig vasomosjon ha problemer med å nå frem kapillærer og venoler. Normal transmigrasjon er vist på bildet til høyre.

Mikrosirkulasjonen i hjertet

Koronar hjertesykdom er en felles betegnelse for Angina pectoris (hjertekramper) og hjerteinfarkt. Fysisk og mental stress kan fremskynde begge. Trange blodårer som forsyner hjertemuskelen med blod – koronararteriene - har tradisjonelt blitt regnet som primær årsak.

En fersk studie publisert i tidsskriftet til den amerikanske hjerteforeningen konkluder overaskende med at hjertekramper og påfølgende oksygenmangel på grunn av mental stress, ikke skyldes tradisjonelle risikofaktorer som tilstoppede koronararterier. Det er mikrosirkulasjonen som innsnevres på grunn av redusert vasomosjon. Terapier for å styrke vasomosjonen må prioriteres, er forskernes dom.[7] En annen oppdagelse av fersk dato er at adrenalin, som er vanlig å gi ved gjenopplivning av hjertet fordi det utvider koronararteriene, nå viser seg å ha motsatt effekt på mikroårene. «Adrenalin øker sjansen for å nå sykehuset i live, men reduserer sjansen for å overleve et tilfredsstillende nevrologisk resultat», kan man lese i norsk legetidsskrift [8].

Ny forskning viser at innsnevret mikrosirkulasjon har større betydning for akutte hjerteproblemer enn tidligere antatt.

Vi er så gamle som blodårene

En mann er ikke eldre enn sine blodårer, sa legen Thomas Sydenham. Han levde på 1600-tallet og kjent som «den engelske Hippokrates». Helse er programmer i cellenes DNA: kroppens arbeidsmal for normal cellefunksjon og -struktur. For at oppskriften skal fungere kreves oksygen og essensielle næringsstoffer, så vel som effektiv fjerning av celleavfall. Aldring er en kontinuerlig og progressiv svekkelse av kroppens mikrosirkulasjon, ifølge en artikkel i A Microcirculatory Theory of Aging i 2019 (9). Under normale fysiologiske forhold vil blodets mikrosirkulasjon være tilpasset nivået til metabolismen til organer og vev, så den fysiologiske funksjonen hele tiden kan opprettholdes. «Endringer i vaskulære mekanismer og struktur er relatert til vaskulær aldring, og resulterer i mindre elastiske arterier og arterioler med redusert evne til å tilpasse seg vevets behov for blod», skriver forskerne. [9]

Under normale fysiologiske forhold vil blodets mikrosirkulasjon være tilpasset nivået til metabolismen til organer og vev, så den fysiologiske funksjonen hele tiden kan opprettholdes.

Hjernen krever mye blod

Hjernen har liten kapasitet til å lagre energi. Energiproduksjonen må skje fortløpende og krever 20% av kroppens oksygenforbruk. Svekkelse av hjernens mikrosirkulasjon kan ha alvorlige følger for kognitive funksjoner.

Hos aldrene mus (29 mnd) har man funnet et tap på 40% av den arterielle tettheten i hjernebarken (cerebral cortex), sammenlignet med yngre mus (13 mnd). Andre studier viser en reduksjon på 20% av kapillærene i musenes hukommelsessenter. I humane studier har man funnet 16% reduksjon i tettheten av kapillærer i hjernebarkens synssenter hos eldre. I den frontale hjernebarken og i kjernen av hukommelsessenteret (hippokampus) var åretettheten så mye som halvert. Obstruksjon i blodflyten i disse områdene er en årsaksfaktor til demens.(9)

Blodsirkulasjonen i hjernen, animert. Hjernen beslaglegger 20% av hjertets blodleveranser.

Hudens sirkulasjon

Huden er vårt største sanseorgan, og en viktig skanse for immunforsvaret. Mikrosirkulasjonen er lokalisert til de to lagene under den tynne overhuden: lærhuden (dermis), som gir huden elastisitet og styrke, og underhuden som består av fett og bindevev, talgkjertler og svettekjertler. Mikrosirkulasjonen er viktig for hudens homeostase, og regulering av temperatur. Sirkulasjonen kan svekkes av ytre stressorer som sol, varme, kulde og mikrober. Det forårsaker betennelsestilstander, dårlig avfallstransporten i venene og hudproblemer. Alder har sterk korrelasjon (samvariasjon) til blodsirkulasjonen i huden. Ifølge en artikkel i Journal of Dermatological Science [10] ble den målt på 65 menn, og estimert å være 40% lavere blant 70-åringer enn for 20-åringer. Også nydanningen av blodårer (angiogenese) svekkes i aldrende vev. Det kan i seg selv bidra til en vesentlig reduksjon i antall og tettheten av mikroårer.

Alder har sterk korrelasjon (samvariasjon) med blodsirkulasjonen i huden.

Måling av mikrosirkulasjon

Formodentlig var Thomas Wharton Jones den første som studerte reguleringssystemet for mikrosirkulasjon i 1852, i vingen til flaggermus. I 1912 beskrev Warren Lombard sirkulasjonen i kapillærene under neglen. Ved å smøre mykgjørende og glinsende glyserin på vevet, og benytte sterkt reflekterende lys, fikk han detaljerte bilder i sitt mikroskop. I lang tid var humane studier på mikrosirkulasjonen begrenset til målinger på overflaten av vevet til organene som ble studert. Nye metoder basert på lysets polarisering og refleksjon (laser doppler), dybdeskarpe mikroskoper, hvitt lys spektroskopi og god dataprosesseringskraft, forbedres stadig kvaliteten på måledata, grafer og bilder. Det er nå mulig å se på dypere lag av vevet, under underhuden. Med intravitale mikroskop kan man også titte gjennom et «vindu» inn til kjernen av vevet man ønsker å studere. Kombinert med elektroder på huden som kartlegger trykk og metning av oksygen og karbondioksid, har man etterhvert fått gode verktøy for å måle mikrosirkulasjonen.(5)

Bemer-terapi

Interessen for å forske på mikrosirkulasjon har økt i fagmiljøene, også i samarbeid med private selskaper som har engasjert seg for å utvikle teknologier som stimulerer den. Bemer Internasjonal har forsket på mikrosirkulasjon i mer enn 20 år. De kan vise til god dokumentasjon på effekten av Bemer-teknologi, som er fysikalsk vaskulær terapi basert på stimulering av vasomosjon. Fremst i Bemers forskningsteam har vært Dr. Rainer C. Klopp. Han har 35 års bakgrunn i forskning på mikrosirkulasjon og grunnla Institutt for Mikrosirkulasjon i Berlin i 1992. Det samarbeider med universiteter og forskningsinstitusjoner i Tyskland og andre steder i verden. Klopp har presentert sin forskning på Bemer-terapi på 580 sider i bokenMikrozirkulation – Im Fokus der Forschung, hvor første utgave kom ut i 2007.

Rainer Klopps forskning på Bemer-terapi er presentert i boken Mikrozirkulation – Im Fokus der Forschung (2007)

Klopps laboratorium

Klopps forskningsteam har gjennom årene samlet en imponerende mengde data på mikrosirkulasjonen, til friske og syke, unge og gamle. Mange måleparametre er kartlagt: Vasomosjonens frekvens og styrke i arteriolene, antall blodceller som passerer forgreiningspunkter i kapillærene, hastigheten på blodstrømmen, kapillær og venøs oksygenmetning, relativ mengde hemoglobin, aktiviteten til hvite blodceller, ATP-produksjon i endotelet i åreveggen, og frigjøring av Nitrogenmonoksyd og andre substanser som påvirker de glatte ringmusklenes tonus (spenning). For mange mennesker er tilstanden langt fra optimal. Hos geriatriske pasienter kan sirkulasjonen synes å opphøre helt flere steder i kapillærene. Den er også dalende hos ellers friske voksne, hvor den gjerne ligger i området 1 – 3 pulser per minutt. Klopps forskning viser at Bemer fysikalske vaskulære terapi kan forbedre vasomosjon til 3 – 5 pulser i minuttet, og øke oksygentrykket i mikroårene med opp til 30%. Hos vel trente atleter er forbedringspotensialet mindre, men også der ser man en økning på nesten 10% i oksygenmetningen (5).

Fra Institutt for Mikrosirkulasjon i Berlin. Avanserte instrumenter som laser-Doppler, hvitt lys spektroskopi og lyssterke høyhastighets kamera, gir detaljerte bilder av mikrosirkulasjonen.






En titt inn i de minste årene

Mest imponerende for øyet i forskningen er levende bilder av blodstrømmen i kapillærer og venoler. Klopps forskergruppe har brukt sitt egenutviklete intravitale mikroskop. Med lyssterke høyhastighets kamera som tar over 100 bilder i sekundet, og mikroskoper som forstørrer 1000 ganger, får vi godt innblikk av hastigheten til blodstrømmen. Mange små videoklipp ligger ute på internett. Søk på «Bemer improve blood circulation». Det er fasinerende å se forskjellen før og etter fysikalsk vaskulær terapi. Der blodet går så sakte at man lett kan telle de enkelte blodcellene, går det etter terapi ofte så raskt at man ikke lenger kan skille de enkelte blodcellene fra hverandre. Med samme teknologi kan vi nå også observere de hvite blodlegemene i mikroårene. Der de er fraværene vil noen minutter med fysikalsk vaskulære terapi kunne bidra til at de dukker opp igjen for så å feste seg til åreveggen og migrere ut til cellemiljøet.

Venstre bilde viser stagnert blod i tykktarmens mikroårer. På høyre bilde, etter fysikalsk vaskulær terapi, går blodstrømmen raskt igjen.

https://youtu.be/s4y1H5LHETg


Hva er fysikalsk vaskulær terapi

Hjertets puls og blodtrykk kan påvirkes med medikamenter som blokkerer for stress-hormoner som øker hjertets puls. Blodfortynnende avlaster hjertet. Mikroårenes egenrytme – vasomosjon – er derimot uavhengig av hjertets puls så vel som ånderettet. Selv om en tynner ut blodet til å bli like tyntflytende som vann, vil det ikke hjelpe nevneverdig for mikrosirkulasjonen. Kjemisk medisin kommer lett til kort i dette landskapet. For Klopp som har viet størstedelen av sin forskerkarriere på å studere menneskets mikrosirkulasjon, var det et veiskille å komme i kontakt med et selskap som utvikler utstyr basert på elektromagnetiske pulser (PEMF) for å stimulere god vasomosjon. Klopp viser med sin forskning at PEMF er den meste effektive og kjente terapien så langt oppdaget for å stimulere den. Flere typer behandlingsutstyr som baserer seg på PEMF-teknologi, er i dag klassifisert og godkjent som medisinsk utstyr, og benyttes på klinikker og sykehus over hele verden. [11]

Livet er magnetisk

«Den magnetiske energien er den grunnleggende energien, den energien som alle levende organismer avhenger av», sa fysikeren og nobelprisvinneren Werner Heisenberg. Han er i godt selskap. «Pulserende magnetiske felter (PEFM) er fordelaktig for alle mennesker, fra spedbarn til gamle», sa to ganger nobelprisvinner Linus Pauling. Han mente at teknologi basert på PEFM vil føre til et nytt paradigme i medisinen.

Dersom jordens magnetfelt opphører vil alt liv utslettes i løpet av kort tid. Ulike frekvenser på styrke med den svake jordmagnetisme, som varierer mellom 30 - 60 mikrotesla, kan ha god terapeutisk effekt. Mannen som måleenheten tesla er oppkalt etter og som ga oss vekselstrømmen, Nicoalai Tesla, utviklet apparatur basert på pulserende elektromagnetiske felter allerede for 100 år siden. På et seminar i 1932 av den Amerikanske kongressen for fysikalsk terapi sa en av tidens kjente leger, Dr. Gustave Kolischer: «Teslas høy-frekvente elektriske pulser gir svært gode effekter i medisinsk behandling». (11)

Den magnetiske energien er den grunnleggende energien, den energien som alle levende organismer avhenger av, sa fysikeren og nobelprisvinneren Werner Heisenberg

Statisk eller pulserende felt

En studie finansiert av USAs nasjonale helseinstitutt for alternativ og komplementær medisin (NCCIH) viser at sammenpressede blodårer utvider seg når de blir utsatt for et statisk magnetfelt på 70 mikrotesla [12]. Et tilfeldig funn i samme studie var det meste interessante for forskerne: blodårer som var utvidet på grunn av betennelse trakk seg sammen og betennelsen gikk ned da de ble utsatt for magnetfeltet. Ifølge R. Klopp har statisk magnetisme bare kortvarig effekt på blodsirkulasjonen. Hans forskning viser at variasjoner i feltstyrken er viktig for at mikrosirkulasjonen skal utvikle seg og bli bedre, også etter at magnetfeltet er slått av. Det er i tråd med prinsippene for medisinsk utstyr basert på PEMF i dag. Den første modellen for Bemer-terapi ble sertifisert i 1998. Flere modifiseringer og videreutviklinger av Bemer-signalet er utviklet og patentert siden den gang. På basis av en klinisk utredning som ble presentert i 2014, fikk Bemer-terapi sin egen klassifisering i EU: Fysikalsk vaskulær terapi.

Bemer-signalet

Større mikroårer – arterioler – stimuleres best av en frekvens på 8–10 Hz, altså mellom åtte og ti svingninger per sekund. Den glatte muskulaturen i mindre årer - de terminale arteriolene - stimuleres best av 28–32 Hz (PEMF). I Bemer-terapi veksles det på i bruken av de to grunnfrekvensene, men med et pausesignal imellom. Poenget er vekselvis å stimulere grovere mikroårer og mer finkalibrete mikroårer. En hel behandlingssekvens tar åtte minutter.

Ulike magnetfeltsystemer varierer når det gjelder feltstyrke, frekvenser og signalform (sinus, multisinus, firkant eller sagtann). Selve Bemer-signalet består av 1200 bølgeformer, og skapes av elektromagnetiske spoler som er vevd inn i et behagelig liggeunderlag. Kontrollenheten kan også tilkobles tilleggsutstyr (belte og spot) for ekstra stimuli med et forsterket signal. Det muliggjør samtidig behandling av spesifikke vev og organer, som ledd og muskler, lever og lunger.

Større mikroårer – arterioler – stimuleres best av en frekvens på 8–10 Hz. Mindre areterioler stimuleres best av 28–32 Hz PEMF.

Klinisk erfaring og forskning

Bemer-terapi anvendes på omlag 4000 medisinske klinikker, sykehus og universiteter i verden i dag. Årlig arrangeres en kongress der forskere, leger og annet personell som benytter Bemer fysikalske vaskulære terapi, møtes for å lytte til foredrag og utveksle erfaringer. Terapien er omtalt i flere nummer av Journal of Complementary and Integrative Medicine. Den første i 2013 var en evaluering av 660 personer som hadde brukt Bemer i seks uker. Samlet sett sov de bedre, hadde mindre smerter og bedre livskvalitet etter bruken enn før. [13]

I en randomisert, dobbeltblind studie testet ungarske forskere effekten av behandling med Bemer på 50 pasienter med slitasjegikt i knærne (kneartrose) og 50 pasienter med kroniske smerter i korsryggen. Det ble påvist at Bemer etter kort tid reduserte smerte og utmattelse for de som hadde ryggsmerter, og at langtidsterapi var fordelaktig for knepasienter.(14) Rainer Klopp har gjort flere studier som viser forbedret mikrosirkulasjon på geriatriske pasienter med senkomplikasjoner av diabetes på nerver og blodårer. Hans forskning viser også gunstige effekter for revmatikere, pasienter med fettlever, hudproblemer og etter kirurgiske inngrep i nakke, hofter og føtter (6). 15 studier på Bemer-terapi er publisert på PubMed.

Best i test

Helsemagasinet vitenskap og fornuft spør i en temaartikkel om Bemer i 2018: Er Bemer best? [14]. De svarer at en vurdering av hvilket terapisystem som er best, basert på pulserende elektromagnetiske felt (PEMF), avhenger av hva man måler. «Når det gjelder mikrosirkulasjon, ser det ut til at BEMER er bedre enn konkurrerende terapisystemer», skriver de. De baserer sine konklusjoner på en publisert fagartikkel fra 2013 der Bemer testes mot fem andre systemer, samt et inaktivt Bemer-apparat (placebo). I studiet vet hverken forsøksledere eller pasienter hvilket apparat det behandles med, en såkalt placebokontrollert, dobbelblind studie. Testpersonene ble behandlet ti minutter to ganger daglig i tre dager. Forskerne mente at kun Bemers fysikalske vaskulære terapi påvirket mikrosirkulasjonen på en terapeutisk relevant måte. (15)

Test av Bemer og 5 andre PEMF-teknologier på vasomosjon, bl.a. vaso-pulsens spontane frekvens (venstre graf) og oksygenmetning (høyre graf).

Til klinisk bruk og hjemmebruk

Helsemagasinet avslutter sin artikkel med at: En rekke apparater på markedet påvirker organismen gjennom pulserende elektromagnetiske felt (PEMF). Noen er dyre og best egnet for en klinikk, mens andre er billigere og egnet både til klinikk og hjemmebruk. Bemer-terapi tilhører sistnevnte kategori.»

Bemer-terapi har kun et fokus: fysikalsk vaskulær terapi for bedre mikrosirkulasjon. Det kan synes å være en smal terapeutisk fokus. Samtidig er god mikrosirkulasjon grunnleggende for alle cellers funksjon, og styrker samtlige vev og organer i kroppen. Det er gunstig for forebyggende helse og livskvalitet, og kan forsterke effekten av andre terapier. Frem til dags dato er det solgt 1 million Bemer terapiunderlag i verden.

«PEMF er fordelaktig for alle mennesker, fra spedbarn til gamle», sa to ganger nobelprisvinner Linus Pauling.

Egenbehandlingsprogrammet

Med tanke på hjemmebruk og potensialet for egenbehandling er Bemer-utstyret gjort lett å betjene. På et grunnprogram kan man veksle på intensiteten på Bemer-signalet hver uke. De første 6 ukene bygger en opp bedre vasomosjon, deretter varierer man uke for uke mellom fire av intensitetene. Det er også 3 terapeutiske programmer av forskjellig lengde å velge i. De kan brukes etter behov hjemme, eller som oppvarming eller restitusjon, før eller etter annen behandling på klinikk. Som med all behandling som stimulerer sirkulasjonen må man være oppmerksom på avgiftningsreaksjoner. Start gjerne på lav intensitet når alder og sykdom taler for at sirkulasjonen er dårlig, og opphopning av avfall ditto stor. Less is more er et godt mantra for terapi basert på pulserende elektromagnetiske felt.

Selges via individuelle forhandlere

Bemer-terapi markedsføres og selges i et seriøst nettverk av individuelle forhandlere, hvor hver selger kan bygge sitt eget forhandlernettverk. Langsiktig arbeid med forskning og en verdibasert og effektiv salgsorganisasjon har nå betalt seg for Bemer International som har sitt hovedkontor i Liechtenstein. Det krever mye å holde tritt i et marked med stadig strengere reguleringer for salg av medisinsk teknologi. Å bli Bemer-forhandler krever at man tar et Startup kurs som går over en helg. Å forhandle Bemer til sykehus og klinisk bruk krever helsefaglig bakgrunn, og et tilleggskurs som går dypere inn på forskning og medisinsk terminologi. Offentlig godkjente terapeuter fyller kravene. Fokuset for Bemer-terapi er komplementær behandling. Og hvem vet. Linus Pauling kan få rett. PEMF kan få en adskillig mer sentral rolle i medisinen dette århundret enn det fikk i det forrige.

For mer informasjon:

https://friskogbevisst.bemergroup.com/no

lars@friskogbevisst.no


Referanser:

[1] Small Blood Vessels: Big Health Problems?”: Scientific Recommendations of the National Institutes of Health Workshop, Journal of the American Heart Association, Vol. 5, No. 11, 4 nov 2016.

[2] https://sml.snl.no/blodomløpet

[3] https://no.wikipedia.org/wiki/Rød_blodcelle

[4] C. Aalkjær, D. Boedtkjer and V. Matchkov, Vasomotion – what is currently thought, Acta Physiol, 2011, 202, 253–269

[5] Dr. R. Klopp MD, Complementary Physical Stimulation of constricted or disordered Microsirculation, 1 st Edotpm exerpt from the german textbook “Microsirculation in the Focus of Research”

[6] Davies T et al, Sustained vasomotor control of skin microcirculation in Sherpas versus altitude-naive lowlanders: Experimental evidence from Xtreme Everest 2, Exp Physiol. 2018 Nov;103(11):1494-1504

[7] Ronnie Ramadan et al, Myocardial Ischemia During Mental Stress (MSIMI): Role of Coronary Artery Disease Burden and Vasomotion, J Am Heart Assoc. 2013 Oct; 2(5)

[8] https://tidsskriftet.no/2013/02/nyheter/adrenalin-ved-hjerte-lunge-redning-gir-hoyere-dodelighet

[9] Kunlin Jin, A Microcirculatory Theory of Aging, Aging and disease, 2019 Jun; 10(3): 676–683

[10] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8241073

[11] Vår elektromagnetiske kropp, Homøpraktikeren nr 2, 2019

[12] https://forskning.no/naeringsliv-medisin-alternativ-behandling/magnetterapi-kan-virke/981344?qt-artikkelbunn=0

[13] Bohn Wolfgang, Hess Lorenzo, Burger Ralph, The effects of the “physical BEMER vascular therapy”, a method for the physical stimulation of the vasomotion…., J Complement Integr Med. 2013; 10 (Supppl): s5 – s 12

[14] https://vof.no/bedre-mikro-sirkulasjon-med-bemer/

[15] Klopp RC, Niemer W, Schmidt W. Effects of various physical treatment methods on arteriolar vasomotion and microhemodynamic functional characteristics in case of deficient regulation of organ blood flow. Results of a placebo-controlled, double-blind study. Journal of Complementary and Integrative Medicine 2013; 10 (S1): S39–46. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24021606

82 visninger